Stikkord

, , , , , , , , , , , ,

Usikker på hva en porter eller stout er? Har du bare smakt pils, men har lyst til og utforske denne deilige verdenen av øl? Vel, da trenger du bare å lese videre så sender jeg deg litt på vei! Det finnes nemlig et vell av øltyper der ute, fra rent tradisjonelle øl brygget etter til dels gamle oppskrifter nedarvet fra bryggmester til bryggmester, mer moderne øl som ofte beveger seg utover sjangergrenser, til regelrette smaks- og alkoholbomber av ekstremøl som utfordrer sansene og selve begrepet om hva som kan kalles øl.

"Hmm....hvordan var nå dette med stout og porter igjen?"

«Hmm….hvordan var nå dette med stout og porter igjen?»

Øl brygges som kjent på malt, humle og vann, og gjæres av ulike typer gjær. Grovt sett skiller man mellom øl som er undergjæret, overgjæret og spontangjæret. Sistnevnte skal jeg ikke gå inn særlig inn på her, da det er mat for en helt egen artikkelserie, men jeg kan kort si at spontangjæret øl er øl som har fått lov til å gjære i åpne kar med gjær som finnes naturlig i lufta der ølet brygges. Dette gir et meget spesielt øl som ofte kalles for surøl, da det er mye syrligere og mer vinøst enn annet øl. Noen av disse nærmer seg cider i smak, og smakssettes ofte med frukt og bær, for å nevne noe.

Undergjæret øl er øl gjæret kaldt (mellom 5 og 10 grader), der gjæren ligger på bunnen og gjærer ølet fra bunnen til toppen av gjærkaret, derav begrepet undergjæret. Denne øltypen gjærer langsommere enn overgjæret øl, ca 2-5 uker. Typiske undergjærede øltyper er pilsner/lager, bokkøl og bayer. Klassikeren er Pilsner Urquell som har en fin dyp gyllen farge, og smaker friskt med et tydelig bittert sting fra humlen (Saaz). Meget god pils. Butikkene flyter over av ulike norske og utenlandske pilsnerøl, og graden av malt- og humlesmak i dem varierer fra øl til øl. Smak på en Ringnes pils ved siden av en Mackøl og kjenn forskjellen. Frydenlund Bayer er et eksempel på en mørkere og litt søtere variant av undergjæret øl som finnes i de fleste butikker rundt om i landet. Bayerøl har mer utpreget maltsmak og gjør seg godt til matlagning, og når du har lyst på et øl som smaker litt mer enn den gjengse håndpilsen. Likevel opplever jeg undergjæret øl stort sett som noe friskere, renere og mindre komplekse i smaken enn de overgjærede typene.

Overgjæret øl – ale – gjæres varmere enn undergjæret øl, fra 17-22 grader, og egner seg dermed glimrende til hjemmebrygging. Her ligger gjæren på toppen av ølet når det gjærer, og det gjærer raskere enn undergjæret øl, fra en 4-5 dager til en halvannen uke, avhengig av gjærtype, temperatur og alkoholstyrke. Overgjæret øl har generelt en mye kraftigere og mer variert smaksprofil enn de undergjærede typene, og fargen spenner fra lys strågul til køl svart. Her finner vi mye spennende og her er det ingen grenser for hva man kan gjøre med ølet.

I den lyse enden av alene finner du hveteølene, for eksempel lys Erdinger. Disse er forfriskende herlige øl som gjør seg veldig godt ute i sola en varm sommerdag. De serveres typisk i høye slanke glass som utvider seg i toppen, og har en mild og frisk smak, med liten grad av bitterhet. De holder stort sett en alkoholstyrke på 5-6 %.Det store innslaget av hvetemalt gjør at ølet er litt skyete, uten av det er grumsete av den grunn. Wit, som er belgiernes versjon av hveteøl, har en tendens til å være noe mer skyete, gjærne med litt partikler som svever rundt, og med en markant krydret smak som kommer av gjæren. Typisk eksempel på en wit er Hoegaarden. Gå på polet og kjøp disse to og smak! Serveres kjøleskapskalde, rundt 5-6 grader.

Pale ale er også lyse øl, som hovedsakelig består av en malt som er lys, bare bittelitt mørkere enn den veldig lyse pilsnermaten. Pale ale kan bestå av et utall underarter og stilvariasjoner, men den har en noe mer fyldig smak og større grad av bitterhet enn hveteølene. Dersom du velger å starte med hjemmebrygging er jeg nesten villig til å vedde på at du kommer til å brygge en India Pale Ale, eller IPA som vi gjerne kaller dem. Dette er øl som varierer fra lyst gyldne til nesten brunsvarte, litt avhengig av maltsammensetningen. De er ofte veldig bitre, og har en veldig tydelig humlearoma og -smak som i enkelte tilfeller nesten overdøver maltsmaken. Humlearomaen er den blomsteraktige duften du kjenner når du snuser på en IPA. Alkoholprosenten pleier å ligge på fra 6-7 % og oppover. Gode eksempler på en IPA finner du på polet, prøv Nøgne Ø IPA eller en Punk IPA fra BrewDog. Førstnevnte er noe mer kompleks og bitter i smaken, mens Punk IPA har en mer utpreget humlearoma. Nydelige øl, begge to! Serveres rundt 10-12 grader for å få det fulle smaksbildet. En dobbel IPA er en sterkere versjon av IPAen, og brukes ofte av bryggeriene for å fortelle noe om intensiteten og styrken til en IPA.

Egenbrygget Citra IPA

Egenbrygget Citra IPA

Brown ale er mørk brun til nesten svart. Disse pleier å være mer maltfokuserte enn IPAene, og i enkelte er kaffe og sjokoladetoner langt fremme i smaksbildet. Disse er gode til kjøttmat med litt kraftigere sauser, men fungerer også glimrende alene. Alkoholprosent fra 5-6 og oppover. Stikk på polet og kjøp med deg en flaske med Nøgne Ø Imperial Brown Ale neste gang du har lyst til å prøve noe nytt, og se om du kan legge merke til sjokoladen i smaksbildet og kjenn etter hva annet du kjenner av smaker.

Så over på den mørke siden. The Dark Side™. Oppsto etter sigende i London på midten til slutten av 1500-tallet, om jeg skal tro et par av artiklene jeg har lest i Brew Your Own Magazine. Porter og stout, øl for menn og damer med hår på brystet. Dette siste var nok noe overdrevet, men faktum er at mange skyr disse ølene rett og slett fordi den svarte fargen og (på noen) tette skummet tror at dette er tunge udrikkelige greier som nærmest erstatter et måltid. Dette er jo helt feil! Riktignok er det mye smak i enkelte imperial stouts, og enkelte ekstreme varianter er så tunge og komplekse at det holder med ett glass, men disse ølene kan være så utrolig mye mer. Om du kjøper et glass med Guiness ute og kjenner etter vil du kjenne at den faktisk er temmelig lett og forfriskende, med en tørr og litt brent smak som kommer av den mørke malten de har brukt.

Havrestout, brygget av et all-grain sett fra bryggselv.no, med et par justeringer.

Havrestout, brygget av et all-grain sett fra bryggselv.no, med et par justeringer.

Porter og stout brukes litt om hverandre, men generelt er stouten noe kraftigere på smak enn porteren, og med litt mindre kullsyre. I tilfellene der et bryggeri har både en porter og en stout i sortimentet sitt er ofte porteren litt lettere, mindre kompleks på smak og med mer kullsyre enn stouten. Mange stouter inneholder også litt havre, noe som gir en fyldigere og litt mykere munnfølelse enn for de som ikke har havre i maltsammensetningen. Havrestouten fremstår som mild og forfriskende å drikke. En god stout har en litt brent (røstet) smak , ofte med undertoner av kaffe og sjokolade. Ofte bitter og brent i starten av smaken, god fylde og en avslutning som kan være både tørr og mer søtlig. Bitter ettersmak. En Imperial Stout er en stout med ”mer av alt,” for å si det litt forenklet. Ofte regelrette smaksbomber med mye alkohol. Kjøp en boks med Guinnes og en Imperial Stout fra Nøgne Ø, smak dem side ved side og se hvor stort spenn det er i smaken. Kjenn etter hva du smaker og prøv og identifisér de ulike smakene du kjenner. Øl blir så mye bedre når man kjenner godt etter de ulike smakene og OPPLEVER ølet, i stedet for bare å helle det nedpå. Om du vil teste en prima kaffestout anbefaler jeg Beer Geek Breakfast fra det geniale danske bryggeriet Mikkeller. I tillegg finnes det flere kaffe- og sjokoladestouts som er helt fantastiske, det er noe med smaken av kaffe og sjokolade i øl som gjør seg utrolig godt. Her er det bare å hive seg ut i smakinga snøggast råd!

Til slutt vil jeg si at dersom du er interessert i å begynne å brygge selv, kan jeg nærmest garantere deg at du kommer til å ende opp med å brygge både IPA og stout eller porter i starten. Dette er øl det er gøy å ha, gøy å eksperimentere med, gøy å brygge og ikke minst er det kjempegøy å smake og drikke dem. Jeg kan nevne at vi her i huset har eksperimentert med å tilsette lakriste (!) mot slutten av bryggeprosessen til en havrestout, og resultatet ble overraskende godt og ga en meget interessant smaksprofil. Halve moroa med brygging er å få utløp for kreativitet gjennom å eksperimentere med smaker og tilsetninger…her er det ingen grenser for hva folk finner på. Østers i stout? Selvsagt. Bacon i ølet? Hvorfor ikke? Uansett hva slags rare ting du kommer på at du skal ha i ølet ditt kan jeg nær sagt garantere deg at det er noen som har kommet på drøyere ting.

Håper du som har vært litt usikker på hva de ulike typebetegnelsene på øl innebærer føler du har fått litt mer kjøtt på beinet og at du har blitt inspirert til å begynne å smake deg frem i de ulike øltypene du kan finne. Det er hauger av andre kategorier der ute som jeg ikke har skrevet om så jeg oppfordrer deg til å hive deg ut i en oppdagelsesreise i ølets vidundelige verden og kos deg med det du finner.